Apen som ble sendt ut i kulden

Klimaendringer, jegere og skogsdrift har presset den gylne stumpneseapen til å leve i ekstrem kulde.

En nesten to år gammel gyllen stumpneseape sitter på en grein i det kinesiske naturreservatet Zhouzhi. Den blir kjønnsmoden i sjuårsalderen, men levealderen er ukjent.
Cyril Ruoso
En nesten to år gammel gyllen stumpneseape sitter på en grein i det kinesiske naturreservatet Zhouzhi. Den blir kjønnsmoden i sjuårsalderen, men levealderen er ukjent.

Høyt oppe i Qin Ling-fjellene i det sentrale Kina har en liten pelskledd ape med et merkelig ansikt erobret et nådeløst landskap. Det dreier seg om den gylne stumpneseapen, som er en av fem beslektede arter som en gang var en del av store bestander, men som stadig fikk mindre utbredelsesområder pga. klimaendringene etter siste istid.

De igjenværende gruppene lever i territoriale flokker som kan bestå av over 400 dyr. De trues nå av skogsdrift, bebyggelse og jegere som både bruker kjøttet, pelsen og beina, som etter sigende har helbredende egenskaper. Mange av apene har blitt isolert oppe i fjellene i nesten 3000 meters høyde, der de klarer seg gjennom de lange vintrene takket være den ­ettertraktede pelsen.

Det finnes ca. 20 000 eksemplarer igjen av den gylne stumpneseapen i verden. Drøyt 4000 av dem lever i det fjell­området der de kinesiske myndighetene har etablert naturreservatet Zhouzhi for å verne om arten. Det latinske navnet, Pygathrix (også kalt Rhinopithecus) roxellana, antas å være inspirert av en stumpneset konkubine som tilhørte en sultan på 1500-tallet. Apen lever både innenfor og utenfor grensene i reservatet. Den har måttet tilpasse seg mye for å overleve og livnærer seg på proteinfattige lavarter og bark. Den gylne stumpneseapen lever i store sosiale nettverk som gjør det lettere å klare seg mot rovdyr som f.eks. treleoparder.

Mødrene har høyere rang enn ufruktbare hunner, og hanner med mange hunner får høy status. Det gjør også de hannene som utviser ”mot og utholdenhet”, sier biolog Qi Xiao-Guang ved Northwest University i Xian, Kina. Det kan opp­stå kamper om territorier mellom flokkene, og ”hannene viser hvor sterke de er ved å slåss og tvinge bort fiendene”.

Territoriale dyr som disse primatene blåser seg ofte opp i stedet for å angripe for selv å unngå å komme til skade. Men hvorfor ser de så merkelige ut? Det vites ikke med sikkerhet, men apeforsker Nina Jablonski ved Pennsylvania State University, USA, antar at den flate snuten er utviklet for å tåle ekstrem kulde, ”som ville gitt forfrysninger på bare, utsatte og kjøttfulle neser”.

Delta i månedens blinkskudd

Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.

Verdens vakreste blad

Se her hva du kan lese om i det nyeste nummeret av National Geographic.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic. Påmelding her

Illustrert Vitenskap

To flotte døgn i Yosemite National Park

Se denne fantastiske timelapse-filmen fra Yosemite National Park i USA.

Vinn billetter til fotoutstilling

Vinn VIP-billetter til åpningen av NG-fotograf Steve McCurrys fotoutstilling i København.

Historie

Nobelprisen: De 10 mest oversette kandidatene

Historien rommer mange eksempler på at selv store menn og kvinner kan bli oversett.

Savner du å ha bladet i hånden?

Bestill National Geographic i et halvt år og få en værstasjon, GPS-ur eller knivsett.

Gallup