Afghanistans ville dyr har overlevd krigen

Til tross for flere tiår med blodige kamper blant menneskene, trives en stor del av pattedyrene i Afghanistan overraskende godt i det som er igjen av skogene i landet, viser en ny undersøkelse.

Nye biologiske studier i den isolerte og krigsherjede provinsen Nuristan, som ligger ved Afghanistans østlige grense mot Pakistan, har resultert i direkte observasjoner og andre håndfaste bevis på eksistensen til flere arter, deriblant kragebjørn, ulv og leopard.

Forskere var usikre på om disse artene hadde overlevd i Afghanistan etter den siste opptellingen i området i 1970-årene.

"Det er godt å oppdage at disse dyrene fremdeles er her", sier Peter Zahler, som startet Wildlife Conservation Societys Afghanistan-program i 2006.

Bjørner, leoparder med mer

Mellom 2006 og 2009 observerte ulike forskergrupper artene ved hjelp av kamerafeller, gjorde DNA-undersøkelser av ekskrementene og holdt utkikk etter dyrene under gjennomtrålinger av økosystemene i landets siste gjenværende skoger.

Når det gjaldt kragebjørnen, tok forskerne 45 vanlige bilder og fem bilder med kamerafeller, observerte 18 individer og samlet inn 16 ekskrementprøver i løpet av undersøkelsen. Leoparden var vanskeligere å få tak i, så der ble det bare bilder av tre eksemplarer og noen få som ble fanget i kamerafeller.

Den hyppigst registrerte arten var det indiske hulepiggsvinet (Hystrix indica). Det ble i løpet av undersøkelsen samlet inn direkte eller indirekte beviser på over 280 individer. Rødrev, ulv og sjakal ble også hyppig observert.

Blant de andre observerte artene var rhesusape, gulhalsmår og til og med et par huskatter.

Det overrasket også forskerne å se et par eksemplarer av den asiatiske palmesivetten Paradoxurus hermaphroditus, et kattelignende rovdyr, som aldri før er blitt dokumentert i Afghanistan.

De utilgjengelige skogene i Nuristan er trolig den delen av Afghanistan som har størst biodiversitet, blant annet fordi monsunen fra Indiahavet fører med seg den fuktigheten som mangler i mange andre deler av landet, sier Peter Zahler, som ikke har deltatt direkte i undersøkelsen.

Afghanistans dyr ikke ute av faresonen ennå

Men det er ikke ubetinget gode nyheter.

Satellittbilder viser at Nuristans skogdekke er betydelig redusert de siste 20 årene, og det krymper fortsatt i dag.

"Hvis det fortsetter, tror jeg at vi vil oppleve at de siste store dyrene forsvinner fra området", sier Peter Zahler. "Vi er gledelig overrasket over at det fremdeles finnes ville dyr, men om de vil overleve på lang sikt, er likevel et stort spørsmål."

Noe av tømmerhogsten skyldes mennesker som feller trær til brensel eller byggematerialer, men den største delen av skogtapet skyldes tømmerindustrien, som stort sett opererer uten tilsyn eller lovregulering i den politisk ustabile regionen, sier Peter Zahler.

Krig har tømt naturressursene

Kampene har "ført til manglende styring", sier han. "Det hersker ikke total lovløshet, men mange kulturinstitusjoner er så uthulet at det er ganske fritt frem for alle, og det har i stort omfang fremskyndet nedbrytningen av naturressursene, tror jeg."

Og når lokalbefolkningen selger tømmerrettigheter for en slikk og ingenting, går det ikke bare utover dyrene, men menneskene mister også verdifulle råstoffer.

"Når skogen først er ryddet, mister de muligheten til å bygge hus og finne brensel om vinteren. De mister sjampinjongene og pinjekjernene og alt de trenger for å selge og lage mat av", forklarer Peter Zahler.

"Dette forstår lokalsamfunnene godt, og de vil gjerne ha hjelp til en bæredyktig styring av råstoffene i skogen. Derfor har vi besøkt noen av lokalsamfunnene i Nuristan [for å] hjelpe dem med å kontrollere de råstoffene de er direkte avhengig av."

I områder som Afghanistan, hvor fattigdom og nød er et stort problem, blir miljøhensyn ofte skjøvet i bakgrunnen.

Men ifølge miljøbiolog og forfatter Thor Hanson, som ikke har deltatt i den nye undersøkelsen, er miljøfolk nødt til å arbeide i konfliktområder fordi disse stedene huser noen av verdens viktigste levesteder.

Thor Hanson er selv medforfatter av en undersøkelse som viser at krig svært ofte finner sted i artsrike områder.

"Hvis vi ser på biodiversiteten på de stedene der det var krig i andre halvdel av det 20. århundret, finner vi at 80 prosent av de store væpnede konfliktene fant sted i områder som er kjent for sin store biodiversitet", sier han.

Ifølge Thor Hanson innebærer denne overlappingen at noen av verdens viktigste bevaringsinnsatser foregår i farlige områder, der de fleste mennesker ikke kan eller vil gi miljøhensyn førsteprioritet.

"I praksis har det den konsekvensen for miljøgruppene at vi trekker oss ut av områdene når det koker over. Men i de tilfellene der gruppene har forsøkt å forlenge innsatsen ved å støtte lokalbefolkningen, har vi oppdaget at det faktisk kan utgjøre en merkbar forskjell for biodiversiteten i løpet av en konflikt", sier han.

Peter Zahler fra Wildlife Conservation Society er enig i at beskyttelsen av Afghanistans natur er et viktig ledd i å bevare freden.

"Det handler ikke bare om bjørner og leoparder. Det handler om naturressurser som folk er avhengige av, og dyrelivet er bare et av mange eksempler. Hvis de mister disse ressursene, faller lokalsamfunnene fra hverandre fordi de ikke lenger kan forsørge seg selv."

"Så det å hjelpe dem til å styre disse ressursene er et viktig ledd i å bevare stabiliteten og sikkerheten i et land som Afghanistan."

Undersøkelsen av dyrelivet i Afghanistan, som nylig ble offentliggjort i tidsskriftet Oryx, er delvis støttet av den amerikanske regjeringens utviklingsprogram USAID.