Donalds avgjørende test

Hannene hos fakkelgartneren slåss også om territorier, men det dukker ikke opp noen utfordrere ved tårnet til Donald. Han sitter oppe på greina si igjen og begynner å synge raskere. Det er tegn på at han har fått øye på en hunn. Men det er det også andre hanner i nærheten som har, og de begynner også å synge kjærlighetssanger – alle med øynene rettet mot den enslige hunnen i tretoppene: Hvem vil denne hunnen velge? Jeg krysser fingre for Donald.

Donald går gjennom et imponerende repertoar av fugle- og løvfrosktriller og hopper så ned på mosen nedenfor. Han lurer bak tårnet sitt, vender nebbet mot tretoppene og piper sakte. Og plutselig dukker det opp en annen fakkelgartner på den andre siden av tårnet. Den har samme farger som Donald, men et litt rundere hode. En hunn! Javel, så Donald kan tiltrekke seg en hunn. Men kan han få henne til å bli?

Donald og hunnen begynner å leke gjemsel. Han reiser for første gang den gulrot­fargede fjærtoppen og farer mot henne med vingene på skrå og skynder seg så for å gjemme seg. Fjærtoppen stritter. Han står med føttene solid plantet i mosen og nikker og gynger og piper og synger som en rockestjerne. Så farer han rundt bak tårnet sitt og hopper igjen fram mot henne, men denne gangen fra den andre siden. Fram og tilbake og rundt og rundt tårnet løper de to. Donald styrter imot henne, mens objektet for begjæret hans løper rundt på den andre siden for bedre å kunne betrakte ham og den flammende oransje fjærtoppen hans.

Hvis hunnen velger Donald, vil de pare seg på forhøyningen av mose, men etter ti minutter går hun ut til kanten av mosen og flyr bare bort. Hun gir åpenbart ikke Donald tegn til å følge etter henne, for han blir igjen ved tårnet sitt og kaller og kaller i et stadig stigende toneleie.

Hva har han gjort feil? ”Kanskje ingenting,” sier Brett Benz. ”Jeg gjetter på at det ikke var første gangen hun besøkte Donald. Og jeg skal vedde på at hun kommer igjen.”

Det tror kanskje Donald også. Eller kanskje håper han på at det vil komme en annen hunn. Under alle omstendigheter er han ikke handlingslammet. Han setter øyeblikkelig i gang med jobben. Han legger ned festfjærtoppen, tripper rundt ved foten av tårnet og fjerner små biter av ødelagt mose og knekte kvister. Han flytter rundt på nøttene og retter på billehaugen. Og så legger han siste hånd på verket ved å justere girlanderne av larveekskrementer. Han tar et skritt tilbake for å ta hele konstruksjonen i øye­syn og bestemmer seg tilsynelatende for at tårnet er klar for enda et besøk. Så hopper Donald tilbake på greina si og begynner å synge igjen. Rat-a-tat-tat, kaller han. Rat-a-tat-tat.

• Forrige Side 4 av 4